Skramnes Gård
Presteenkesetet
Ingen av husa som står på Skramnes i dag, sto der i enkesetetida. Hvordan så det ut? Det håper vi å finne ut av ved hjelp av branntakster og andre kilder. Dette arbeidet er i gang.
Tegningen på bildet er tegnet av Bjarne Stufsrud i 1932. Han kan kanskje ha hatt kontakt med noen som husket hvordan det så ut rundt 1850??
Våningshuset vi ser til venstre i bildet, skal ha blitt flyttet til Tråkka - og det ser absolutt ut som dette stemmer... Se hus i blå ramme.
Skramnes kommer inn under Haug kirke
Skramnes nevnes i gamle dokumenter som «den Benificerede Gaard Schramness i Millesvig Fjerdingen i Eker Præstegield». Benifisert gods eller kirkegods er jordeiendom som ligger til et embete, og som embetsinnehaveren (beneficiarius) selv bruker eller har leieinntekter av.
I tidligere tider var det få selveiende bønder. De fleste var leietaker av jorda de dyrket. Kirken rådde over store eiendommer, og mange av gårdene hadde de fått som gaver mot visse gjenytelser og tjenester. Vi vet at Skramnes var eid av Haug kirke på 1500-tallet (kanskje tidligere).
Fra gammelt av har presten vært statens mann rundt om i landet. Prestegården lå sentralt – og her kunne du henvende deg i nær sagt alle sammenhenger. Kona til presten hadde også en viktig rolle, men det var presten som hadde ansvaret og som mottok lønn. Hva da med kona hvis presten døde?
Det fantes ordninger.. På 1600- og 1700-tallet kunne prestenka få lov til å bo på prestegården et år etter at presten døde. Det var viktig å få ansatt en ny prest så fort som mulig, og det ble vanlig at en ugift prest eller en prest som var enkemann, giftet seg med enka – dermed var presteenka sikret for framtida. Men dette førte også til mange uheldige situasjoner. Aldersforskjellen kunne bli stor, og det var vel også usikkert om de to fungerte i et slikt konstruert samliv. Dette medførte at kongen avskaffet denne skikken, og han kom med en ny ordning, så fra 1648 ble det opprettet presteenkeseter. Dermed ble presteenka sikret et sted å bo og et føderåd som sikret henne og hennes barn et utkomme det var mulig å leve av.
Om Skramnes ble presteenkesete i 1648 vet vi ikke, men det er sannsynlig. For allerede året før – i Skattematrikkelen 1647 - er Skramnes oppført med en landskyld på 1 schippd. til Hogs presteboll, og oppsitter var enchen Skramnes. Det vi vet er at Skramnes blir tatt i bruk som presteenkesete i 1672 for enkene i Eiker prestegjeld. Da måtte de to oppsitterne Peder og Børger fraflytte gården og overlate den til Margrete Jørgensdatter – enke etter presten Laurits Jørgensen, som var prest på Eiker mellom 1627 og 1670. Ifølge skattemanntallet av 1680 bodde enken fortsatt på Skramnes. Hun døde noen år seinere og da flyttet Peder Anderssøn tilbake til Skramnes.
I 1705 flytter Else Larsdatter - enke etter presten Didrich Bang inn på Skramnes. Didrich Theodoricus Bang (1641–1704) var prest på Eiker fra 1682 og fram til sin død. Ifølge Hans Strøm døde han mens han holdt gudstjeneste i Fiskum kirke.
I 1723 var det også en presteenke på Eiker som bodde på Skramnes. Det var trolig enka etter sogneprest Niels Christophersen Hoen – Annechen Winther. Hun døde i 1738. Hun hadde ni barn.
Fra Skattematrikkelen av 1647.
Den neste presteenka vi med sikkerhet vet bodde på Skramnes var enka etter prost Lorentz Schnitler (1724–1778) – Anna Dorothea Krog Schnitler (1726–1814). I folketellingen 1801 er hun oppført som «Huusmoder – Afgl. Provst Schnitlers enke, der lever av sin pension og formue». Hun bor sammen med sine barnebarn Elisabeth Catrine Dorothea Funch Thorstensen som i 1801 er 21 år gammel og Anne Dorthea Krog Budde Thorstensen - 14 år gammel. Lorentz og Anna Dorothea Schnitler fikk kun ei datter - Ingeborg Marie Knagenhjelm Schnitler født i 1758. Hun fikk sju barn hvor etter hvert alle unntatt den yngste ble oppdratt hos sin mormor på Skramnes.
Den kjente presten Hans Strøm overtok prestembete etter Lorentz Schnitler. Han var godt kjent på Skramnes. Mer om det her.
Jens Paludan (1769-1830) var sogneprest på Eiker fra 1820 og fram til han døde i 1830. Han kjente sognet siden han hadde fungert som sogneprest også i 17/18. Han var gift med Dorthea Cathrine Hertzberg. Etter mannens død, bodde hun de siste leveårene på Skramnes. Hun døde 15. september 1842.
I 1845 kom en ny lov om Salg av Enkesæderne. Der ble det bestemt at enkeseter skulle selges og at inntektene skulle legges til et pensjonsfond for geistlige enker. I 1866 kom et tillegg om at salgssummene for de enkesetegårdene som var solgt eller ville bli solgt, skulle legges til et eget byggefond under Opplysningsvesenets fond.
Anna Dorothea og Lorentz Schnitlers barnebarn fikk reist denne minnesteinen over sine besteforeldre - og den står der den dag i dag!
"Denne grav gjemmer støvet af Provst Lorentz Schnidtler. Fød 1724 død som sognepræst til Eker 1778 og hans hustru Anna Dorothea fød Krog d. 4. April 1726 . Død paa Schramnæs i Eger den 25. May 1814. I hende tabte venskapen trofast støtte armoden varm og virksom velgiøriende verden en opriktig menneskeven og kristen. Hendes datterbøren hvis anden moder hvis mønster hvis alt hun var reiste hende under savnets og takknemligheds taarer dette minde."