Skramnes Gård

Tuntrær

For 100 år siden var det mange boplasser i dette området. I dag er de fleste borte. Navnene brukes heldigvis fortsatt (Hugsted, Riseplassen, Brekkeplassen...), men rester etter bebyggelse er vanskelig å finne. Rett nord for Nikkerud ved ei stor eik, lå plassen Hansmannsbråten. Eika er lett å se fra Nikkerud – det er også rydningsrøysene, men hvem som bodde her, vet vi lite om. På tunet på Nikkerud vokser det noen majestetiske tuntrær:

Alm:

Almen regnes til de varmekjære treslaga. Den trives best i varme, sørvendte skråninger med lun beliggenhet og næringsrik jord. Samtidig tåler den frost godt og er sterk mot vind og snø.

Almetreet kan bli opp til 500 år. En av de største almene i Norge befant seg på prestegården på Haug i Hokksund. Den var 32 meter høy og var 6 meter i omkrets! Men 10. oktober 2023 gikk den over ende.

Almeveden har et vakkert utseende. Alm blir derfor brukt i kjøkkeninnredninger, paneler, parketter, geværkolber og til treskjærer- og dreiearbeider.

Almesyken er en stor trussel for bestanden av alm i distriktet. Almesykdommen er en soppsykdom som har redusert bestanden betydelig. Soppen sprer seg fra de syke trærne til de friske gjennom rotkontakt eller ved billen almesplintborer.

I nødsårene 1807-1814 reddet trolig barkebrød livet til mange mennesker. Den barken som ble brukt, var innerbarken av alm. Almemelet var ikke bare næringsrikt og uten usmak, det hadde også gode bakeegenskaper.

Ask:

Asken konkurrerer med eika om å være det treet som sist er ute med lauvet om våren. Treslaget er også det første som feller bladene om høsten. Asken er et varmekjært treslag, som trives med en lun beliggenhet på kalkholdig og næringsrik jord.

Asken er et stort tre med høyde opp til 35m og en stammediameter på opp til 1m. Selv om det er registrert ask på 300 år, så er dette ikke vanlig.

Ask er et tungt treslag med stor styrke, elastisitet og hardhet. Derfor har ask blitt brukt til båter, redskaper, ski, parketter, trapper, dørstokker og kjøkkeninnredninger.

Asken er også knyttet til et gammelt værtegn. Folk mente å kunne spå om det skulle bli en varm eller en våt sommer ved å sammenlikne lauvsprett mellom ask og eik: "Ask før eik gir steik, mens eik før ask gir plask."

Lønn:

Lønnen trives best på kalkrik jord, men den kan klare seg på karrige steder bare det er lunt og varmt. Lønnen er varmekjær. Treslaget er regnet for å være stormsterkt. Blomstene på lønnen inneholder mye nektar. Derfor er det et yrende insektliv rundt en blomstrende lønn.

Lønnen kan bli 25m høy. Den blir sjelden over 200 år gammel.

Av edellauvtrærne er det lønnen som har den lyseste veden. Lønn blir på grunn av stor slitestyrke og dekorative egenskaper ofte brukt til parketter, trapper og møbelproduksjon. Treslaget egner seg spesielt godt i skuffer i kommoder, fordi det tette virket gir en glatt flate, og fordi det krymper lite ved fuktighetsforandringer. Lønnen har også gode resonansegenskaper og brukes derfor i musikkinstrumenter som f.eks. fioliner.

Svartor

Svartora du ser på bildet står i Kavlemyra ved Nikkerud.

Det finnes to orearter i Norge - svartor og gråor. (Gråor er vanligst.) Svartora trives best på kalkrik jord med stort vanninnhold. Samtidig må den ha lys og varme. Et gammelt ordtak forteller at du kan hente blomsterjord der ora vokser, fordi ora kan ta opp nitrogen rett fra lufta.

Svartora kan bli opp til 30m høy og ha en stammediameter på 50-80cm. Vanligvis blir ikke svartora mer inn 100 år gammel, men det er registrert svartor på 300 år.

Oreveden er vakker og brukes til møbler, paneler og kjøkkeninnredninger. Svartora er kanskje det treslaget som egner seg best til dreiing.