Jernalderen

Jernaldergården

Skramnes Gård - historie

Hvordan kan det ha sett ut? 

Akvarell: Jernaldergården på Forsandmoen av Else Lauvanger, 1984.

Foto: Terje Tveit/Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger


I tidlig bronsealder (for ca 3000- 3500 år siden) sto vannet 15 meter høyere enn i dag. Ole Christian Høibakk har laget en kartillustrasjon som viser hvordan denne innsjøen/fjorden strakte seg innover Eiker. Her ser vi at Skramnes ligger som et nes ut i denne innsjøen.

Ole Christian Høibakks kartillustrasjon som viser vannstand for ca 3000 år siden.

Den eldste historie – gravhauger

Hva vet vi om Skramnes – og Eiker – i tidligere tider? Siden Skramnes er en av få gårder i Nedre Eiker med sikre gravminner, så vet vi at dette er en av de eldre gårdene i bygda. For arkeologene og historikerne er gravene og gravskikkene en viktig kilde til forståelse. Gravene hjelper forskerne til å finne ut når de ble anlagt, men de kan også gi forståelse for hvordan folk levde og hvor de bodde.

Vi vet at gravskikkene endret seg omkring Kristi fødsel. I den første del av eldre jernalder var begravelsesskikkene enkle. De døde ble brent og begravet under flatmark – og det var ikke så vanlig å la de døde få med seg gaver i graven. Så kom det en endring – gravhaugene..

Nå ble det anlagt fellesgraver – et gravfelt – og det antas at nesten hver gård hadde sitt gravfelt. Gravfeltet fikk en praktisk plassering i nærheten av gården, men ikke på den dyrka marka. Gravhaugene på Skramnes er et godt eksempel. Her ligger gravfeltet på en høyde – Skramneshaugen – ca 200 meter øst for gården. På selve haugen er det registrert fire gravhauger – såkalte rundhauger. (Rett ved er det en femte gravhaug, men den er usikker.) Registreringen er utført i 1965 av Elizabeth Skjelsvik og Arne Emil Christensen med hjelp fra studenter – alle fra Universitetets oldsaksamling.



Kilder:

  • Øystein Kock Johansen: Eikers historie I
  • Innberetning om en topografisk-arkeologisk registrering i Nedre Eiker p.N.Eiker herred. Elizabeth Skjelsvik - Universitets oldsaksamling
  • Ole Christian Høibakk - kartillustrasjoner