Skramnes Gård
Nikkerudgruvene
Tegning: Grethe Lysaker Seljenes
Nikkerudgruvene kalles også Aaserudgruvene. Allerede på 1500-tallet var det skjerping etter malm i dette området. På 1690-tallet ble gruvene tatt i bruk av Jens Olsen. Han var eier av Hassel jernverk i Skotselv og forpakter av Kongsberg jernverk. I 1697 overtok Eidsfos Værk rettighetene. Nikkerudgruvene ble regnet som en av verkets viktigste gruver.
Det er usikkert når driften ved gruvene startet, men trolig var det på 1600-tallet. På slutten av 1700-tallet ble det en kort periode tatt ut koboltmalm her i Nikkerudgruvene - av Modum Blaafarveverk.
Etter en lang periode uten drift, ble det i første del av 1800-tallet igjen aktivitet ved gruvene, og nå var det mer eller mindre sammenhengende drift fram til 1878.
I boka Konnerudverket skriver Erik Bjørløw-Larsen at det er dokumentert drift ved gruvene i 1816. Da hadde Eidsfos jernverk 12 mann i arbeid her. I 1825 ble det brutt 836 tønner malm. Det året startet også byggingen av vannrenne og vannkunst.
Hovedmalmen i Nikkerudgruvene var magnetitt/magnetjernstein - et mineral som består av mye jern. Magnetittmalmene er svarte, tunge og magnetiske. Se hva Hans Strøm skrev om Magnetgruva og Dorotheagruva (Nikkerudgruvene) på slutten av 1700-tallet.
Vannkunst
Her har Per Jostein Sagvolden tegnet stangfeltet ved Nikkerudgruvene slik vi tror det kan ha sett ut. Steglevannet ble demt opp, og det ble konstruert ei vannrenne fra Steglevannet og ned til gruveområdet. Her drev vannet først et vannhjul (en kjerrat), så etter hvert to vannhjul. Energien ble overført til stangfeltet som i neste omgang ga kraft til vannpumper og steinheiser.
Se hvordan det fungerer her: